Den beste delen med å være musikkanmelder er når noe virkelig skal slaktes. Når noe er så ræva at det bare er til å finne frem en passende dose kaffe og synonymordbok og bare øse ut av den skarpeste og mest bloddryppende sarkasmen man har samvittighet til å lire av seg. Den balansen klarer Thomas Talset i VG med sin anmeldelse av den nye platen til Marion Ravn.
Det er deprimerende at hennes klare vokal- og artistkvaliteter skusles bort på denne dritten. Produksjonen er feig og harry, låtoppbygningen så forutsigbar at du kan stille klokken etter den, teksten en stabel av utmagrede klisjeer.
Terningkast 1. Sånn går det når man er slem med Marit Larsen (♥)...
Det kalles karma!!
